tirsdag 23. juni 2015

Søndagstur og St. Hans


Mor, bestemor og de tre barna har vært på tur igjen! 
Denne gangen til Skudenes fjellags hytte; Røyningsbu. 
Vi gikk en kortere variant fra Mjåvatn, det var en perfekt liten tur for ungene i enkelt terreng.
Halvannen kilometer hver vei, og vi brukte ca én time hver vei.


Eldste jenta har vært på overnatting hos oss i helgen, og har plukket og satt sammen de flotteste blomsterbuketter. Det er tydelig at hun inspireres av sin mor som er blomsterdekoratør, og ikke mist har hun blikket for det selv!
Her er det bestemor som har fått flott hårpynt!


Løypa var tydelig og godt merket, men det er alltid kjekt å få bekreftet at vi er på rett vei!


Selv om været var fint, var det mer spennende å spise nisten inne på hytta enn ute.
Lykken var stor da mannen på hytta hadde verdens beste turkjeks på lur!


På hjemveien var det en liten stund behov for å få ungene over på andre tanker. 
Siden alle tre er opptatt av bokstaver for tiden, og alle hadde vært ivrige etter å finne både K-er (Karmøymarsjen) og V-er (Vårspretten), så falt det naturlig å skrive navn med det vi kunne finne! 
Mor mistenkte at det hele handlet om å få en bekreftelse på å få lov å sitte fremme i bilen, og da bekreftelsen var på plass var bokstavene egentlig uinteressante!


Og med denne turen har vi gått tjuefem av de femti turene i turboka vi fikk for halvannet år siden! (Pluss noen turer som ikke står her.)
Kjekt å få inspirasjon til å se nye plasser. Så langt er det mor som har bestemt turene, men jeg håper etterhvert at de kan være med å bestemme hvor de har lyst til å gå, for på den måten få et enda større eierforhold til turene.


På lørdag hadde vi St. Hans feiring på tunet med grilling, men det blir ikke skikkelig St. Hans uten bål. Jeg har de beste minner fra mange St. Hans feiringer på Føynå (Feøy), med grilling, kiosk, bål, "bryggedans" på broen over kanalen og fotballkamp mellom nord og sør hvor ballen alltid måtte minst én tur i kanalen!
Jeg ønsker at ungene skal få sine gode minner om St. Hans, så vi tok turen i dag til Åkrasanden. 
Der hadde Åkra-speiderene stelt til med grilling, kiosk og bål. 
Men det kjekkeste var å bygge sandslott og kaste seg rundt i sanden!
Som så mange av mine barndoms St. Hans feiringer var været høstlig og vi hadde kledd oss godt med ull. Av den grunn så jeg meg ikke syn i å grille, så middagen tok vi hjemme først.


"Når eg blir voksen ska eg bli "let it go."
Hun er på god vei!


Bak skyene er himmelen alltid blå!


Han som er opptatt av alt som har med brannmenn, brannbiler, brannslukking, brannvern, brannøvelser og som vil bli brannmann (og politi og helsepersonell), var ikke helt høy i hatten.
Han ville ikke være i nærheten av bålet for det var for varmt, og aller helst ville han slukke det!


Da var det tryggere på avstand!


Nå gleder vi oss til ferie!



mandag 22. juni 2015

TellTur - Dagbok 3


ONSDAG 20. MAI: TJELLTJØRN OG NUTEN

Det stod egentlig terrassevask og bilvask på programmet i dag, men da jeg så det fine været var det bare å komme seg ut på tur! Utevasking passer egentlig best en regnværsdag. 
Første turen gikk rundt Tjelltjørn, blå løpe, 4,1 km, tydelig merket. 
Parkerte ved Solandsbakken barnehage og begynte å gå opp Kattanakk. 
Telefonen min sa jeg hadde gått 3,5 km på 1 time og et kvarter, men den mister gps-signalet nå og da, så det er ikke sikkert den er helt nøyaktig! 
Tidlig i løypa er det et skilt opp til utsikten, det er verdt å ta turen oppom der først. 
Gjør godt for blodpumpa og kondisen også! 


Fin løype, noen tunge partier i andre halvdel av løypa, men det er bare bra med litt utfordring! 
Det gikk en del andre stier rundt. Skulle ønske at også de var skiltet slik at jeg kunne prøvd nye løyper en annen gang!



For de som vil ha en lengre tur kan de fortsette videre rundt Kattanakk og Djupadalen. 
Siden jeg nylig gikk den turen bestemte jeg meg for å ta turen til Nuten, 153 m.o.h. i samme rennet. Her kan du velge rød løype, 0,8 km, om Ulvaskar eller blå løype, 1,3 km, om Kleiven. 
Ulvaskar har jeg gått før (Rett opp, men ingen topp!), så det ble rundt Kleiven i dag.
Gikk en litt annen vei ned og da så jeg at det var skilt videre til Tjelltjørn. Kunne jo ha begynt i denne enden og gått videre, men da hadde jeg fått et godt stykke asfalt på returen tilbake til bilen.
Det gjør sjeldent godt for slitne føtter!


FREDAG 12. JUNI: STORASUNDSFJELLET

Det har vært mye på programmet siste tiden så det har blitt lite turgåing. 
Det kjente jeg i dag, for å si det sånn!
Turen gikk til Storasundsfjellet, 144 m.o.h. Startet ved Steinerskolen og gikk videre om Mosskarsfjell, 136 m.o.h. og Vardafjellet, 121 m.o.h.
Har vært på Vardafjellet mange ganger før, men har aldri gått hele denne løypa.
Fin tur, blå løype med flere bratte partier, ca 4 km tur - retur. 
Brukte ca halvannen time. 

Gikk som vanlig litt feil og var raskt på vei ned i et byggeområde. Jeg mener at det gikk an å gå denne stien før mellom Storasundfjellet og Vardafjellet, men det var før de bygget så masse hus og leilighetskomplekser opp i fjellsiden.

Her finnes all slags natur; fra det frodige grønne,


til død skog. 
Står på samme plass, har kun snudd meg 180 grader. 


FREDAG 19. JUNI: LAMMANUTEN

Tid for min høyeste topp så langt sammen med en kollega og hunden Rikke. 
Lammanuten 631 m.o.h., 5,5 km hver vei, rød løype.
Kjørte mot Nedstrand, ca 900 meter før Sandvik camping er det en stor parkeringsplass på venstre side med tydelig merking.
Turen startet bratt oppover på traktorveg før vi gikk videre på sti i et litt flatere terreng. 
God stigning i siste del av turen.


Formidabel utsikt fra toppen, selv med noen skyer på himmelen.




Turen beregnes å ta alt fra 4-6 timer tur-retur.
Vi brukte seks timer og førtifem minutt, inkludert småpauser og en lengre pause på toppen.
Tid er sånn sett uten betydning, hvis en ser vekk i fra at ungene ble levert tidlig i barnehagen den morgenen og hentet bare et par minutter før barnehagen stengte!
Uansett var vi veldig fornøyde med innsatsen!


MANDAG 22. JUNI: HELGELANDSFJELL

Følte for en kortere tur i dag, så jeg valgte Helgelandsfjell, 219 m.o.h. 
Ca 1 km hver vei, blå løype.
Parkerte ved Førresdalen barnehage, gikk forbi Caravansenteret og til en balløkke på høyre side ved en liten rundkjøring. 
Startet opp akebakken like ved, som forøvrig virket veldig bratt da jeg gikk ned, jeg hadde nok ikke våget meg på den! 
Ingen skilting, men tydelig sti helt til topps. 
TellTur-koden bekreftet at jeg var på rett plass! 
Brukte 20 minutt hver vei.


Utrolig flott marmorering i steinene på toppen.



Jobb denne uken og deretter fire uker ferie med ungene. 
Vi skal forhåpentligvis være masse ute, men det blir nok ikke rom for treningsturer på en stund!

Ønsker alle en god sommer!



torsdag 18. juni 2015

Å såle mio!


Første fridag etter tre langvakter på jobb. 
Var så trøtt at jeg ikke orket å levere ungene i barnehagen, det hadde de ingenting imot! 
Det ble en seig, men koselig, morgen og formiddag. 
Da regnet lettet utover dagen tok vi turen til Søre Sålefjell (132 m.o.h.), noe vi har snakket om lenge. Bestemte meg for å ta en kortere variant av turen opp Gruvevegen fra Sørstokke. 


Det gikk likevel tre timer tur/retur på fire og en halv kilometer, omtrent like lenge som når jeg går alene fra Liarlund. 
Humøret var upåklagelig i dag (mulig det hadde noe med sjokoladen å gjøre), så da betyr tid svært lite! 


Litt redsel var det å spore i siste stigning da de var redde for å bli blåst ned. 
Men de klappet seg selv på skulderen for å ha nådd toppen, og smilet lurte i munnviken da de innså at de stod støtt allikevel!

Det er morsomt at så mange tilstreber å vise det perfekte i disse selfie-tider, når det er svært lite som blir perfekt i en selfie!
Mor slår et slag for det uperfekte, dette er oss på tur!
Men kjekt har vi det!


De var også triste for sørpe på klærne etter fall på returen. 
Mor informerte om at krokodilletårer vedrørende sørpe på klærne raskt blir avslørt når de frivillig velger å gå ut i enhver sørpe- og sølepytt som finnes på tur!
Jeg tror de skjønte det, for ingen av dem kranglet med meg da jeg skulle inn på butikken etterpå og formante dem til å vente i bilen siden de kun hadde våte sko! 


Dette må sies å ha vært en av de gode dagene som mor kan leve lenge på! 






søndag 14. juni 2015

Fisketur


Seint ute som alltid, men vi rakk fisketuren med Barnas Turlag i Eivindsvatnet i Djupadalen.
Vi har vært på fisketur en gang før, da gikk det slik som dette: En fiskehistorie.

Jeg har badet i Eivindsvatnet hver sommer hele barndommen og ungdommen, men har aldri tenkt over at det finnes fisk der! 
Det gjør det altså i massevis. 
Tidligere har det vært for mye fisk i forhold til næringsgrunnlaget, og fisken har vært liten. 
Etterhvert har det blitt litt mer organisert fiske og den fisken som er igjen har fått muligheten til å vokse seg større.

Barnas Turlag hadde satt ut garn i går kveld, og vi fikk være med ut i robåten og trekke garnet. 
Våre små har ikke vært ute i båt før. De syntes først det var skummelt og ville tilbake til pappa som ventet på land.


Men så var det litt spennende likevel da litlejenta fikk holde fisk for første gang! 
Han andre trakk hånden vekk da det gjaldt! 


Mor fikk være med og greie garnet etterpå, en helt ny opplevelse for meg også. 
Litlejenta hentet seg etterhvert flere fisker, som i hovedsak ble brukt til leking (som å kile mor på hånden med fiskehalen, og mor måtte late som om det var veldig morsomt), men én fisk fant veien til grillen. 
Prosessen med sløying var så hjerteskjærende for litlejenta at hun ville ikke smake. 
Guttungen smaker selvfølgelig ikke på noe nytt.


For de som ikke ville spise fisk kunne mor friste med boller fra bensinstasjonen og chipsrester fra lørdagen!
Mor var nemlig for opptatt med å olje terrassen til å huske å ta brød ut av frysen, og hadde for lite tid til å skjære opp frukt.
Heldigvis fikk vi skikkelig middag hos oldemormor etterpå!


Turlaget hadde også laget en sanseløype hvor andre sanser enn synet skulle brukes. 
Femåringen syntes dette var spennende, og hadde et par runder trygt ledet av mor!


Måtte bare ta bilde fra Stemmen ved fossen.


Ønsker alle en ny fin uke!






torsdag 4. juni 2015

Ett skritt frem...



Det er kanskje ikke så mye trening for kroppen å gå tur med ungene, men det kan virkelig være trening for tålmodigheten!
De fleste kjenner uttrykket "ett skritt frem og to tilbake." I går startet litlejenta turen med "ett skritt frem og så pause." Pausen tilsvarer ca. to tilbake. 
Det varte heldigvis bare en liten stund, så gikk det lettere. 
For det skal ingen ta fra dem, de er utrolig flinke å gå. 
Se vekk i fra eldstemanns torsdagskveld-fra-Nydalen-slapstick-variant. Han har god kjennskap til tyngdekraften (ut i fra de irriterte lydene han kommer med hver gang han faller er det ikke et hyggelig kjennskap), men det er faktisk ikke de motoriske ferdighetene det står på!

De er derimot ikke like flinke å stå i ro. 
Da den obligatoriske yoghurten deres var inntatt viste eldstemann liten forståelse for at mor også måtte få spise opp maten sin. 
Mor brukte en hel boks med salat til å høylytt fortelle at det er forbudt å sparke sørpe mot folk, og at det på ingen måte er nødvendig å legge seg flatt i sørpa bare fordi det er kjedelig å vente. 
Nå er det sånn at det er vanskelig å spise salat fort for en trenger så mye for å bli mett, så jeg klandrer han ikke for å bli lei av å vente. 
Men da kan dere også forestille dere hvor lang tid som ble brukt på terging av mor og søster med påfølgende kjefting!



 Mor brukte alle slags upedagogiske trusler, som for eksempel ikke mer belønning, bare for å dele ut sjokolade da vi endelig nådde toppen! 
Nå skal det sies at vi hadde snakket ut og bedt hverandre om unnskyldning, og da er det ingen grunn til å gjemme vekk godsakene! 
Ellers hadde jeg lokket dem med en fantastisk utsikt, og at vi skulle se de to store cruiseskipene som lå til kaien. Det var tydelig at mor aldri hadde vært her før, for vi så ikke så mye mer en trær. Om ikke annet fikk jeg med meg TellTur-koden!  



Og som ellers i det siste mistet vi stien underveis, i et barnålsområde der enten alt ser ut som sti eller ingenting ser ut som sti. Vi skulle ha kommet ut ved Friluftslivets Hus, men kom rusjende ned en skråning et stykke etter O-hytta på vei opp mot Kattanakk.



Etterpå hadde vi avtalt å kjøpe nye uteklær, men å gå på butikk med de små, selv om det er dem det blir handlet til, er et mareritt.
Mor har håpet at tette ører har være medvirkende årsak til senere tids høye støynivå, men øreskyll hos begge to hos legen i dag avkreftet det. 
Jeg er sikker på at jeg ville fått forelegg om utbedring dersom en hadde målt desibel på dem både på butikken og i bilen hjem.
Skulle nesten ønske at jeg hadde tette ører!

Uansett hvor motivert en blir av ni centimeters midjereduksjon på fem uker, krever dager som dette noe ekstra. Frossenpizza funker fint som bare det kamuflert under ca 4,5 cm Ruccolasalat. 
Og verdens beste is skulle inntas kamuflert fra omverdenen, for jeg deler ikke på slike dager!
Men først skulle vi krangle oss gjennom legging, og for å få litlejenta til å roe seg måtte jeg legge meg ved siden av henne. 
Hun brukte lang tid på å sovne, det gjorde ikke jeg.
Og her ligger isen klar til neste gang jeg trenger den. Det blir sikkert ikke lenge til!