Rett opp, men ingen topp!

Nok en influensarammet i heimen, så mor måtte ta ungene med ut slik at far fikk litt fred og ro!

Vi fikk med oss tante, kikket litt turboken vår fra Turistforeningen, og bestemte oss for Nuten om Ulvaskar. Det stod at det var bratt og løypa er merket som krevende, men vi tok sjansen! 

Det er bra at vi ikke kjente løypa fra før, for da er jeg ikke sikker på om jeg hadde valgt den til de små. Men da jeg så hva de klarte og hvor kjekt de hadde det, så er jeg veldig glad for at de fikk prøve seg! Jeg kan bare forestille meg den mestringen de må ha følt!

Begge hadde sovet i bilen på vei til byen, og det startet med noe sutring. Mor fryktet at det ville vedvare, men noen planker over en liten bekk var nok til å få tankene over på noe annet.

Det var en stolt gutt som våget å balansere over alene! Slutt på all sutring!

Det ble rask bratt, så noen små pauser måtte til.

Turpinnen til litlejenta fikk være med et godt stykke opp. Til slutt bestemte mor at hun måtte legge den fra seg da hun ikke hjalp særlig godt til med klatringen fordi hun var mer opptatt av å holde på pinnen!

Gutten var selvoppnevnt turleder og lå for det meste et stykke foran oss.

Flere steder var det så bratt at det var hengt opp tau til å kunne dra seg opp med. Gutten fikk dreisen på det etterhvert! 

Noen steder var det faktisk ganske skummelt.

Klatring på denne måten er forholdsvis nytt for dem, og når de ikke vil holde seg fast med hendene, helst bare gå oppreist på glatt mold-/barnålunderlag med bratt bakke rett ned i store steiner, trær, bekk og revner, fikk mor kjenne litt ekstra på følelsen om å la ungene få prøve seg på egen hånd!

Mor forsøkte å formidle uroen i konkrete tips til hvordan de skulle bevege seg i området, men det var en liten stund der de var redde og bare ville hjem!

Litt knall og fall må man regne med på en sånn tur, så vi fikk brukt førstehjelpsskrinet for første gang!

Foruten sår måtte vi også takle både blodsukkerfall og kakao i halsen! 

Heldigvis er både mor og tante sjukepleiere!

Tanken var å ha spisepausen når vi kom opp til Nuten, men det ville de ikke høre på. Så mor hørte på dem istedet, og det ble hjemmelaga boller og kakao mitt i en bratt bakke. 

Der smakte den nok aller best. Mor har lært nå!

"Eg e verdens beste fjellklatrar! Eg fant toppen!"

Det var stor glede når vi endelig så slutten på klatringen. 

For en ting er sikkert, det hadde aldri vært aktuelt å gå ned samme vei!

"Brilliant! Det e så fint at eg må detta på bakken og spenna meg i augene!"

Stoltheten i stemmen var tydelig da han fikk se hva han hadde klatret opp til! 

Siden det hadde vært en strabasiøs klatring ville ikke mor tøye strikken for langt. 

Vi valgte å ikke gå opp til Nuten, men tok fatt på hjemveien ned den vanlige stien.

"Pass nå så du ikkje springe og ramle framover... akkurat sånn ja!"

Det er ikke bare troll i skogen, men også troll i ord!

Det gikk heldigvis helt fint.

Det var både bratt og glatt nedover på slutten. 

"Eg e for liten for detta!" gjentok litlejenta flere ganger mens hun mer eller mindre akte seg nedover på rumpa. Så datt mor også på rumpa.  

"Eg e visst for liten for detta eg o!"

Vi var ganske lattermilde!

Skulle tro at de ville ha vært utslitte, men var ikke aktuelt å kjøre hjem før de hadde fått leke på lekeparken en god stund! 

Til gjengjeld har mor aldri hørt dem så stille i bilen etterpå til tross for at de var våkne!

Og det var to søte små som sov godt den natten!

Denne turen skal jeg helt klart ta ungene med på flere ganger. Det er kjempetrening i forhold til motorikk og balanse, ikke minst gir det dem mestringsopplevelse! 

Vi må jo også satse på å komme oss opp til Nuten.

Noen erfaringer har jeg gjort meg.

Det er tungt å klatre i full vinterhabitt, neste gang blir mer lettkledd!

Det er tungt å klatre med stor ryggsekk, særlig når mor må løfte og støtte de små deler av turen. Neste gang blir det sjokoladebelønning i jakkelommen og en vannflaske på deling!

Fever in the morning, fever all through the night

Forrige ukes horoskop lovet "Romantikk og atter romantikk, til helgen kan du oppleve de heteste vinterkveldene du kunne tenke deg!" 

Hete var de, ja, riktig feberhete!

Siste uken har stått i sykdommens tegn, og helgen startet hett nok, først med feber hos gutten, så hos mor. 

Heldigvis kortvarig for mor som måtte pleie de andre syke. 

Gutten har fått en skikkelig influensa med stabil temperatur mellom 39 og 40 grader de siste seks dagene. 

Noen uvanlige symptomer, la oss håpe det ikke er smittsomt!

Ukens motto var: "Mer enn bare ord." 

De uttalte ordene gikk noe sånn som: "luktesansen min e heilt løyen for tiå, eg syns alle blomster lukte dritvondt, iallefall dei god-bedring-blomstene du fekk, men det e jo fint for deg for då sleppe du å føla press på å kjøpa blomster te meg!"

Vi hadde jo bestemt oss for å ikke feire alle hjerters dag.

For vår del den siste tiden har det vært viktigere å ha hjertet hver dag.

Hvem som la mest i de ordene vites ikke, men roser fikk jeg altså!

Fastelavenssøndagen kom med et nydelig, avslørende vær,

noen fastelavensris (ikke for mye!),

 og et legevaktbesøk på grunn av en smertefull hevelse.

"Mamma, ka e hevelse?"

"Det e når noe vokse, akkurat som fastelavensbollene her ska heva seg og bli store og fine!"

"Å mamma, denna bollå gjør så vondt!"

Siden vi nå allikevel måtte kle på de slakke kroppene våre for å dra til legevakten, bestemte vi oss for å gå en liten tur samtidig til Norges vakreste strand; Åkrasanden.

Foruten en hel del tare har også vinterstormene ført med seg mye annet rart. 

Det var rene skattejakten å kikke langs strandkanten!

"jeg fant, jeg fant!" ropte Askeladden.

"Hva fant du?" spurte brødrene.

"Jeg fant en død skjærunge," sa han.

"Fy kast 'n! Hva skal du med den?" sa de to, som alltid trodde at de var de klokeste.

"Å, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, jeg fører vel den," sa Askeladden.

"Nei, nei, gutter, jeg fant, jeg fant!" sa han.

"Bare du fant litt vett til du kom fram!" sa de to. "Hva var det nå du fant igjen da?"

"En utgått skosåle," svarte han.

"Isj da! Det var noe å ta opp også! Kast 'n! Hva gjør du med den?" sa brødrene.

"Å, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så jeg fører vel den, skal jeg vinne prinsessen og halve riket," sa Askeladden.

"Ja, du ser ut til det du!" sa de to.

Turen kvalifiserte nok ikke til 30 minutter aktivitet om dagen, men om ikke annet var det 30 minutt med frisk luft og noen solstråler på kinnet! 

Vel hjemme måtte vi til med febernedsettende, nesespray, halsdrops og en strekk på sofaen!

Også denne uken skal visstnok stå i romantikkens tegn, med kosestund som motto!

Med nok et sykt barn, vannkopper hos litlejenta, er vi slettes ikke romantiske (men vi ser frem til en aldri så liten hotellferie uten barn ganske snart!).
Det har iallefall blitt mange kosestunder med to syke barn!

Og hva gjør man når nyinnkjøpte kostymer henger i skapet, men man ikke får delta på karnevalet i barnehagen?
Jo, da blir det karneval i heimen med diskotek på soverommet til Knutsen og Ludvigsen, maling av "tantoveringer", etterfulgt av kino med popcorn og kakao, og taco til middag.
Akkurat slik det skulle være i barnehagen!

Men han som elsker ansiktsmaling nektet å la seg male som Jack Sparrow som han kledde seg ut som, og hun som sier hun skal bli "let it go" med langt "let it go hår" når hun blir stor orket ikke en gang å kle seg ut!
Hun mer eller mindre sov seg igjennom diskoteket, kakaoen ble stående og han som elsker taco spyttet den ut for den var for varm og for kald!
Det ble nok ikke helt som i barnehagen!



I dag, på sjuende dagen, har gutten hatt sin første feberfrie dag, så vi måtte rett og slett ut og få litt frisk luft. Vi la turen innom nærbutikken, for så å smugspise en sjokolade under det store grantreet vårt før vi gikk hjem i pøsregn!

Det var langt nok etter en hel uke i sofaen der hovedaktiviteten har vært å se film!

Mor har til vanlig et stort behov for alenetid for å samle krefter, og det har det blitt lite av når fire slakkinger har trødd oppå hverandre 24 timer i døgnet i en uke nå. 

Det skal faktisk bli godt med noen timer på jobb i helgen, for det kan fortsatt bli flere hjemmedager før vannkoppene er borte!

Fortsatt god vinterferie, og til alle som måtte trenge det; god bedring!

Innekos

Hele denne uken har det vært nydelig vær, men siden ungene har vært ute mer eller mindre hele dagene i barnehagen, har de ønsket å leke inne hjemme!

Vi var en liten tur utfor døren for å se om såpeboblene ville fryse til is, men det var ikke kaldt nok. Med god vilje så fløy de kanskje litt saktere, men det skyldtes nok heller at det for en gangs skyld var tilnærmet vindstille mer enn kulden!

 Ungene har hatt hver sin kosedag med fri fra barnehagen.
De bestemte alt selv, og sånn kan to ganger vel tre timer arte seg:

 Rabbagasten startet sin fridag som et svart teppespøkelse uten øyner, nese og munn, bare med hals og hode. Og tydeligvis tær, det lærte han på den harde måten!
Foten ble etterhvert (dramatisk) bandasjert på beste sykepleiervis, og lagt høyt på en pute mens han spilte dataspill med far.
"Eg har blod på tånå mi, så me må bare væra inne!"

"Eg savne søsterå mi! Eg vil bygga et duplohus te na!"
Mor finner frem klosser i jentefarger.
"Mamma, du må bygga politihuset mitt istedet."
Mor begynner på politihuset.
"Mamma, koffer hjelpe du meg ikkje med hagen?"
Mor hjelper med hagen.
"Nå kan du bygga ferdig politihuset heller. "
Mor bygger videre.
"Ska me laga tog heller?"
Mor finner togting.
"Å mamma, koffer bygge du ikkje?"
Hmmm.

"Nå bygge me med lego heller. Kan du bygga politilastebilen min?"
Den ikke alltid like skjønne søsteren er ofte ansvarlig for å knuse legotingene hans.
Det er et mareritt å finne noe i legokassen, men ok, det er hans dag!
"Stopp å grav, mamma, eg fant noe eg trenge."
"Eg trenge ein sånn som detta, kan du hjelpa meg med det?"
"Nei, det e du som bygge lastebilen. Mamma, kan du bygga brannbilen heller?"
"Nei, nå bygge eg lastebilen som du spurte om."
"Ok."
Noen minutter senere: "mamma, kan du bygga politimotorsykkelen, den tar raskare tid."
"Nå gjør me oss ferdig med lastebilen heller. Du klare å bygga motorsykkelen sjøl!"
 "Mamma, ska me leka med Lego? "
"Men det e jo det me gjør?"
"Nei, me leke ikkje, du bygge!"
Hmmm.

"Mamma, ka ska me leka med nå? Ska me leka med bilar?"
"Ja, me kan vel det, et øyeblikk bare."
"Kom då. Kom då. Kom igjen. Nå!"
"Å nei, transportbilen krasja i garasjen og motoren brenne!"
"Her komme brannbilen te unnsetning!"
"Ikkje den, mamma, den har øyner!"
Noen minutter senere hadde alt utrykningskjøretøy også krasjet og tatt fyr, og alt håp var ute!

Da var det tid for lunsj og nok en reprise av "Brannstasjonen"!

Litljejenta startet fridagen med filing av negler og "josa" neglelakk ("Eg like ikkje guttafargar!"), mens hun satt på fanget og også vi så "Brannstasjonen".

Reparasjon av ødelagte smykker fra laaang tid tilbake (Sønda`morra blues).
Og vi samarbeidet om å lage et nytt armbånd, mens hun satt på fanget og vi så på Pippi Langstrømpe.

En liten tur på butikken for å handle. Hun fikk et Frost-blad med Frost-effekter (siden hun som sikkert nesten alle andre jenter) ønsker å være Dronning Elsa på karnevalet i barnehagen!
Vi skulle egentlig ut og leke, men når frost smykket ble ødelagt umiddelbart ble alt veldig trist.
Selv om mor fikset det.
Derfor fant vi frem popcorn, pakket oss sammen inn under teppet på sofaen mens vi så (hva ellers?) Frost! Og så sovna vi!

To vidt forskjellige dager, og en skulle tro at de hadde vidt forskjellige behov.

Men egentlig hadde begge to samme behov, nemlig alenetid og full oppmerksomhet fra mor og far.

Og det var tydelig at de fikk behovet dekket, iallefall for en stund!

Så får mor plage de små med mer tur en annen dag!