Mor, bestemor og de tre barna har vært på tur igjen!
Denne gangen til Skudenes fjellags hytte; Røyningsbu.
Vi gikk en kortere variant fra Mjåvatn, det var en perfekt liten tur for ungene i enkelt terreng.
Halvannen kilometer hver vei, og vi brukte ca én time hver vei.
Halvannen kilometer hver vei, og vi brukte ca én time hver vei.
Eldste jenta har vært på overnatting hos oss i helgen, og har plukket og satt sammen de flotteste blomsterbuketter. Det er tydelig at hun inspireres av sin mor som er blomsterdekoratør, og ikke mist har hun blikket for det selv!
Her er det bestemor som har fått flott hårpynt!
Løypa var tydelig og godt merket, men det er alltid kjekt å få bekreftet at vi er på rett vei!
Selv om været var fint, var det mer spennende å spise nisten inne på hytta enn ute.
Lykken var stor da mannen på hytta hadde verdens beste turkjeks på lur!
På hjemveien var det en liten stund behov for å få ungene over på andre tanker.
Siden alle tre er opptatt av bokstaver for tiden, og alle hadde vært ivrige etter å finne både K-er (Karmøymarsjen) og V-er (Vårspretten), så falt det naturlig å skrive navn med det vi kunne finne!
Mor mistenkte at det hele handlet om å få en bekreftelse på å få lov å sitte fremme i bilen, og da bekreftelsen var på plass var bokstavene egentlig uinteressante!
Og med denne turen har vi gått tjuefem av de femti turene i turboka vi fikk for halvannet år siden! (Pluss noen turer som ikke står her.)
Kjekt å få inspirasjon til å se nye plasser. Så langt er det mor som har bestemt turene, men jeg håper etterhvert at de kan være med å bestemme hvor de har lyst til å gå, for på den måten få et enda større eierforhold til turene.
På lørdag hadde vi St. Hans feiring på tunet med grilling, men det blir ikke skikkelig St. Hans uten bål. Jeg har de beste minner fra mange St. Hans feiringer på Føynå (Feøy), med grilling, kiosk, bål, "bryggedans" på broen over kanalen og fotballkamp mellom nord og sør hvor ballen alltid måtte minst én tur i kanalen!
Jeg ønsker at ungene skal få sine gode minner om St. Hans, så vi tok turen i dag til Åkrasanden.
Der hadde Åkra-speiderene stelt til med grilling, kiosk og bål.
Men det kjekkeste var å bygge sandslott og kaste seg rundt i sanden!
Som så mange av mine barndoms St. Hans feiringer var været høstlig og vi hadde kledd oss godt med ull. Av den grunn så jeg meg ikke syn i å grille, så middagen tok vi hjemme først.
"Når eg blir voksen ska eg bli "let it go."
Hun er på god vei!
Bak skyene er himmelen alltid blå!
Han som er opptatt av alt som har med brannmenn, brannbiler, brannslukking, brannvern, brannøvelser og som vil bli brannmann (og politi og helsepersonell), var ikke helt høy i hatten.
Han ville ikke være i nærheten av bålet for det var for varmt, og aller helst ville han slukke det!
Da var det tryggere på avstand!
Nå gleder vi oss til ferie!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar