onsdag 28. januar 2015

Camp-in


Dagen i går startet ikke så bra bra som ønsket, og det ville mor rette opp i da ungene kom hjem fra barnehagen. 
Tur i regnet fristet ikke, men vi måtte finne på noe annet enn å synke ned i sofaen med nettbrett og film som vi ofte gjør. 
Noen har hytte på fjellet, mor foreslo at ungene kunne få telt på loftet! 
Ungene var kjempespente, og gledesutropene steg i takt med at teltet nærmet seg ferdig.




Leirbål hadde vi også!


Da alt var på plass fant vi frem boken "Elias og kongeskipet", saft, kjeks og litt sjokolade (på en tirsdag og, i tillegg til mandagen!) 
Ungene var skikkelig giret og det var vanskelig å høre etter eventyret! 
De ville ha dyner inn, så det ble dyner til å ligge på, puter og soveposer. 


Og de ville selvfølgelig sove der, noe de fikk lov til! 
Vinduet ble satt på gløtt for å få inn litt utelyder. 
Mor hadde sine tvil om at de i det hele tatt ville klare å sovne, og regnet med at det ville bli masse herjing og at de til slutt ville ende opp i sengene sine. Enten frivillig eller som straff!
Men litlejenta sovnet etter bare noen minutter, og ikke lenge etter sov gutten også! 
Mor måtte love å sove ved siden av dem, og da det ikke var plass til mor i teltet ble det soving under åpen himmel! 


Sterkt sollys (de må jo absolutt sove med lys på) gjorde en sovemaske tvingende nødvendig. 


Det som alltid skjer når litlejenta har sovnet tidlig er at hun våkner igjen noen timer senere og er lys våken. Denne kvelden var intet unntak. 
Fra halv tolv til ett holdt vi det gående med bytting av sovested, først ville hun sove på jenteplassen i vår seng, så ville hun inn i teltet igjen, så ville hun ligge på gulvet ved siden av mor utenfor teltet men (med streng beskjed) endte til slutt opp inne i teltet hvor hun endelig sovnet! 
Da hadde også mor byttet ut sollyset med nattlyset fra rommet deres. 
Freden senket seg, alle sov, men i firetiden våknet guttungen og ville inn i senga vår, men mor orket ikke og vi sovnet igjen! 

Hvis en ser vekk i fra at mor har vært like mye våken som ellers, og ikke følte seg særlig uthvilt i dag heller, så har mor faktisk sovet ganske godt! 
Den myke senga som ungene elsker er egentlig i mykeste laget for mor, og en dyne på gulvet som madrass var faktisk et fullgodt alternativ! 
Og ikke minst har jeg hatt dyna helt for meg selv til en forandring! 
Normalt ligger alle i dobbeltsengen på ca 45 cm hver, så far var sikkert fornøyd som for første og sikkert eneste gang som småbarnsfar har hatt 180 cm seng helt for seg selv! 

Klokken 06.30 i dag var det frokost rundt leirbålet og vi leste ferdig boka, før ungene ble sendt i barnehagen og mor tok en velfortjent hvil på sofaen!



 Ønsker alle en fin onsdag!






mandag 26. januar 2015

Eventur


Etter en temmelig ubalansert helg var det på tide å få humøret i balanse igjen. 
Litt trening, litt fred og ro mens ungene var i barnehagen, og litt sol på himmelen, gjorde underverker! 
Far hadde lang dag på jobb, så mor pakket tursekken med flere overraskelser. 

Allerede i barnehagen måtte første overraskelse røpes, motivasjonsoverraskelsen, nemlig at vi skulle spise risengrynsgrøt ute under et stort tre! Sånt ble det mange klemmer av! 

Men aller først skulle ungene pyntes med ansiktsmaling, det hadde mor lovet. 
De har funnet sine favoritter som vi selvfølgelig har malt før. 
Rosa prinsessekrone på armen til litlejenta. 
"Eg e ikkje prinsessa, eg hette tuvaluva!" 


Og guttungen ble slagen Sage, denne gang i ny fargekombinasjon i det minste! 


Siden det hadde vært nydelig vær hele dagen, måtte det selvfølgelig begynne å hagle! Men det gav seg heldigvis raskt. 
"Let's go!"
Ungene bestemte seg for å sykle bort. 
Og så begynte det selvfølgelig å regne. Akkurat som sist da vi måtte søke ly under dette treet (Ut på tur, aldri sur?)!
Men det plaget ikke ungene. 
"Let's go!" 


Treet er ikke mer ca 500 meter hjemmefra, og godt var det for vi ble jammen våte nok! 
Og våt dunjakke er på ingen måte like varm som en tørr dunjakke! 
"Let's go!"


Under treet var det tørt og fint, grøten smakte fortreffelig og alt ble spist opp!

Slangen Sage hadde dessverre regnet delvis bort på veien. 
Men det kom ikke en dråpe fra himmelen så lenge vi satt under treet!


Kjeksoverraskelsen visste mor at ville bli godt mottatt. 
De ble bedt om å sette seg ned sammen med teppe på og gjøre seg klar til neste overraskelse, og ble veldig glade da mor hadde tatt med "pærebokå", "Den utrolige historien om den kjempestore pæra". 

Hjemme blir de så lett distrahert av alt mulig at det blir litt så som så med lesing. 
Nå fikk vi lest fire kapitler og ble faktisk ferdig med boka! 
Bøkene til Jakob Martin Strid kan anbefales på det varmeste, spennende bøker med humor og rariteter, og flotte illustrasjoner som vi kan snakke lenge om. 

"Ka e neste overraskelse da?" 
Mor tryllet sjokolade ut av sekken til stor glede. Og så på en mandag, da!

Da boken var ferdig lest ville de hjem. 
"Let's go!" 
"Mamma, se månen!" 
"Let's go!"


Så ble det fyr i peisen,


og hver sin film og kakao på termos. 
Sistnevnte var ikke en overraskelse, men et kriterium fra de små! De er tøffe forhandlere!

De ble selvfølgelig alt for sene i seng, trøtte og fornøyde.
Men om vi kommer oss opp i tide i morgen, slik at mor rekker morgensvømming, blir nok et eventyr for seg!








fredag 23. januar 2015

Frisk med frisk luft!


I går var begge ungene hjemme fra barnehagen, en med feber og en med misunnelse! 
Mors egentlige plan for dagen var rydding av lekekroken. Den har vært forsømt siden julaften minst. Det krevdes nemlig en omorganisering for å få plass til alle de nye lekene, og for å få til det krevdes det også tiltakslyst. Tiltakslysten har vært like fraværende som lekene har vært tilstedeværende!

Selv om jeg burde visst bedre valgte jeg å gå igang med hjelp av ungene. 
I starten var de ivrige med vaskekluten. Men så ble de mer opptatt av lekene. 
"Oi, har me ein sånn ein!" "Å, denna har eg savna." 
(Trenger virkelig barn så mange leker når de ikke engang vet eller husker hva de har?)
Og etterhvert som mor satte lekene på plass tok ungene lekene ut igjen! 
Sånt arbeid bør helst gjøres alene, og selvfølgelig steg irritasjonen og stemmen, og de små fulgte etter i takt med mor. 


Så etter en kontrolltemperatur avgjorde mor at det var på tide med pause i ryddingen og tid for frisk luft! 
Så lenge temperaturen og allmenntilstanden er fin ser jeg ingen grunn til å sitte inne hele dagen i slikt et nydelig vær. 
Vi fikk oldemormor med på tur til Vangen for å mate endene!


En super plass å gå tur for småslakke barn, ingen store avstander og mye å finne på alt etter hva de måtte ønske.


Det de ønsket mest var å kaste isbiter på isen på vannet. Det laget så fin lyd når isbitene suste over isen!
Og når storebror har briller og mor har solbriller så var det selvfølgelig helt logisk for litlejenta å ta på vernebriller! 
Verneeffekten mot sol er heller usikker!


Endene og måkene var sultne, og ventet i hopetall.


De ble servert resten av det mye omtalte polarbrødet mitt! 
Og ungene hadde rett, de var harde, til og med harde å skjære! 


Disse søte små møtte vi på veien. Åtte uker gamle Tessa og Soya ute på sin aller første tur. 
De var nok litt overveldet både av kulden og alle endene!


Ungene hadde fått beskjed om at sekken var tom siden det bare var en kort luftetur, men masingen begynte allerede da vi hentet oldemormor. 
Oldemødre har lov å skjemme bort oldebarna, så hun var så snill at hun spanderte kjeks og sjokomelk på turen, og alle var i solskinnshumør! 


En kul trerot langs veien.
Vi gikk opp på lekeparken men der var det skygge og ganske kaldt, så da la vi like godt turen hjemover.


Litt kakao og legobygging, ungene til sengs, og mor fikk ryddet ferdig lekekroken i fred og ro! 
Nå må jeg bare passe meg for hjertebank hver gang ungene "ødelegger" systemet mitt!
Etter at jeg fikk barn trives jeg faktisk bedre med litt rot for da er jeg mye mer avslappet, og sikkert en mye hyggeligere mamma!


Mor hadde sett for seg en hjemmedag til, men en liten time i frisk luft og ingen feber resten av dagen og natten! 
Man blir nok frisk med frisk luft!



søndag 18. januar 2015

(Uværs)tur til Ryvarden Kulturfyr


Som i fjor var det ikke mye uvær på uværsturen med Barnas Turlag (Uværstur til Kvalen fyr)! 
Det var sol og vindstille, og veldig mange mennesker hadde funnet turen til Ryvarden i dag.

Etterhvert har vi funnet ut at turer opp til to kilometer hver vei går fint for å komme oss frem til målet og tilbake igjen. Men sannelig er det langt nok hvis vi regner det om i småfotstørrelse! 
Flinke er de!


Vi gikk denne turen første gang i fjor sommer. Den gang kom vi ikke engang halvveis, men det var en veldig fin tur! Helt på ungenes premisser, hvor turen var målet i seg selv! 
Det å komme seg ut på tur er fortsatt et mål i seg selv. Men nå som de har blitt litt eldre, og har gått en del mer tur, så er det jo kjekt å komme frem til målet også!
Jeg har tro på å veksle mellom turer der de tar styringen, og turer der vi presenterer et mål. For om de kanskje synes det er langt så ser jeg at de opplever mestring når de har klart det!


Med oss på turen hadde vi bestemor og hennes venninne. 
Noe som gav mor mulighet til å være med på et bilde for en gangs skyld!


Vår fremtidige brannmann Sam hadde mange spørsmål og tanker rundt brannen som var her i 2012.


Vi nærmer oss målet. Flott utsikt.


Endelig fremme, stor glede!
"Me klarte det!"


Forrige tur var i pinsen, noe vi helt hadde glemt ut, og hadde dermed ingen turmat i hus. Dengang ble det boller fra bensinstasjonen!
Mor var litt mer forberedt i dag. Nok mat for å dekke alt eventuelt mas langs veien, kjeks, smoothie, skiver, stjerneyoughurt, frukt, kakao, vann og hjemmelaga sunnere lapper som til og med ungene spiste! Hurra!

LAPPER:

2 egg
2 kopper skummet kulturmelk
3 ss Tagatesse (søtningsalternativ)
1 kopp Havremel
1 1/2 kopp Hvetemel (hvor jeg erstattet ca 3 ss med Fiberfin)
2 ts Natron
1 most banan

Stekes på stekepanne uten stekefett. 

Dette er faktisk den beste røra jeg noengang har stekt med, ingen problemer med å snu lappene!


En turvenn vi sjelden snakker om, men som trofast følger litlejenta på alle turene er denne fine bamsen. Hils på Kosen, eller ofte kalt koseklut! 
Hos oss har ingen av barna vært spesielt kreative med navn på kosene sine, de kalles stort sett bare for kos! Men så er det jo også det de er!


Vi klarte å komme oss helt ned på moloen. Guttungen og mor tok selvfølgelig turen helt ut på enden for å se på sjøen, mens litlejenta syntes det var skummelt på de glatte steinene og holdt seg på betryggende avstand!


Flotte steinformasjoner!


"Se den stora gråa skyå, mamma! Der e det sikkert masse regn!"
Guttungen er veldig opptatt av grå skyer for tiden. Ikke så rart da det i hovedsak bare har vært grå skyer å se i lange tider!


Minnesmerket etter Sleipnerulykken i november 1999.
Mor forklarte at det en gang var en båtulykke her, og at de laget dette minnesmerket for å minnes de som dessverre døde. 
Men dette med døden er ikke lett for de små å forstå. 
"Dø pappa og storebror o i denna ulykkå?"
Det er sannelig langt fra lett å forklare noe som for dem sikkert ikke gir noen mening uansett.


Da litlejenta var mindre var hun veldig opptatt av å plukke søppel, og vi måtte ha med søppelpose til henne hver gang vi var ute og gikk. Hvorpå hun plukket masse søppel og kastet alt i søppelbøtta etterpå. 
Derfor meldte vi begge to inn i Miljøagentene, men da dalte interessen betraktelig!
I dag fant litljejenta søppel og hadde en lang gestikulerende utredning om "ongar som kaste søppel, ahrg"!
Etterfulgt av "mamma, kan du bera søppelet?" 
"Nei, eg bere jo begge ryggsakkane dokkas." 
"Bror, kan du bera søppelet?" 
"Nei." 
Og da var det ikke så interessant å være miljøagent likevel!


Ingen tur uten!
"Koffer gå når du kan rulla" kommenterte en forbipasserende lattermildt! 


"Mamma, eg må tissa." 
Et ganske stort stort prosjekt vinterstid. Av med hansker, av med jakke, av med selebuksa (den har selvfølgelig ikke seler som kan åpnes), av med de resterende klærne, jobben gjort, på med lag på lag med klær, på med selebukse, på med jakke og jippi, hanskene trengtes ikke nå!
Og så nestemann; "mamma,eg må poppa. Nå."
Sukk, hele prosedyren en gang til. Vi rigger oss til, mor gir klarsignal og venter på at det skal skje noe. Og venter, det begynner å bli ganske tungt å holde.
Det er mens mor venter at hun oppdager at hun faktisk står i poppen. Overraskelsesmomentet tar brodden av irritasjonen!
Det lille ordet "nå" var helt klart bokstavelig ment! Og det var helt klart at to barneselskaper på rad, en lørdag og en pakke kjeks på turen gjorde at dette lille ordet "nå" var helt berettiget!


"Se, eg e skitten på håndå mi! Mamma, eg vil ikkje vaska håndå mi." 
"Jo, det må du, du kan ikkje legga deg skitten i den fina sengå di. Og du får heller ikkje komma inn i sengå vår."
Tenke, tenke, ingen unger i senga?
"Forresten, det e greit, du trenge ikkje vaska deg!"


Bestemor og de små i høyden!


Mer fin steinformasjon!


Men hvor har trollet blitt av? Det går jo ikke an å leke de tre bukkende Bruse når trollet er vekk!
Guttungen fulgte trollsporene som viste tydelig tegn til at trollet har skarpe klør.


Trollet ble overlistet til slutt.
"Mamma, eg fant trollet og skøyt det, og så heiv eg an oppi her og stekte an i det varma vannet!"
Litt varm trollsuppe etter en lang tur er slettes ikke å forakte!
Oppskriften er selvfølgelig hemmelig!


Utsmykning langs veien!