tirsdag 31. desember 2013

Julegavene

"Jeg er frøken anti-jul, og jeg legger ikke sjul, på at jeg hater denne jule-karusellen, for julen kommer først på julekvelden." (Fra Jul i Skomakergata)
Egentlig handler det vel om at jeg hater denne kjøpe-karusellen.
Jeg har en helt fantastisk familie som jeg gjerne skulle gitt hele verden, men hva kan jeg kjøpe til dem som de ikke allerede har eller kan kjøpe selv? I dag har alle bortimot alt. Og skal jeg først gi noe, vil jeg at det skal være noe med mening. Noe som passer til den enkelte, og ikke minst noe som passer lommeboken. Det er ikke den enkleste oppgaven.
 Et år valgte jeg å ikke gi og å ikke få julegaver, og jeg valgte å være frivillig for Røde Kors som laget julaften for eldre og ensomme. Jeg gråt mange modige tårer den kvelden. Ikke for gavene, ikke for at jeg valgte å hjelpe andre til å få en fin dag, men fordi jeg savnet familien min så innmari mye!

Og det er nettopp familie det handler om.
Men når tiden er inne for å være sammen, da er jeg sliten og lei for det har allerede vært jul rundt meg i mange måneder. Nå har vi barn så julen må jo feires, og selv om jeg godt kunne vært julen foruten, så har jeg en plikt til, og et ønske om, å gi barna mine gode juleminner. Jeg har ingen traumatiske barndomsminner som gjør at jeg ikke liker jul, tvert i mot. Men mine barndomsminner er rolige, for jeg så ikke den voksne siden. Nå er jeg voksen, og finner ikke barndommens ro. Samtidig har nok også tidene har forandret seg en god del.
For å prøve å finne roen trengte jeg å distansere meg fra handelsstandens julemas, og samtidig finne en mening i vannviddet. 
(Jeg måtte dessverre ut noen dager før jul for å finne noe til våre egne barn, uten en klar plan. Det endte nesten i et gråteanfall, for til og med ungene på to og tre og et halvt har alt de trenger. Jeg gikk fra stedet med uforrettet sak, samboeren min på øret fikk klar beskjed om at ungene fikk klare seg uten julegaver fra oss i år, de er jo så små at de ville ikke merket noe allikevel! Heldigvis for dem tok pappaen ansvaret for årets julegaver!)
Da jeg så denne lappen på Karmøy Folkebibliotek ble vi enige om at vi heller ville hjelpe noen andre familier til å få en fin jul. Vi kjøpte en gave fra hver av oss til en av samme kjønn og alder som oss selv. På den måten fikk julegavene en større mening enn bare "nok en julegave" som måtte kjøpes. Noen har for mye (eller i alle fall nok), andre har for lite, dette gav meg en opplevelse av å skape litt balanse! 
Vi snakket med ungene våre på forhånd, og han på tre og et halvt var klar for å gi fra seg alle lekene, bare han fikk beholde søppelbilene sine!

Jeg er ikke særlig glad i juletrær heller, men bokjuletreet på biblioteket i Kopervik er det kuleste juletreet jeg noen gang har sett! Det består av 772 kasserte grønne bøker! 


 I alt kom det inn 486 julegaver som Frelsesarmeen formidlet videre!

Men vi ville fortsatt gi gaver til alle i familien, så vi valgte å lage forundringsgaver. I stedet for å springe rundt på butikker har vi tilbrakt tid sammen som familie og hatt juleverksted. Jeg skulle gjerne skrevet at det var i rolige omstendigheter, men det er det jo sjelden! Jeg tror allikevel det er et bedre alternativ!
Det virket som om julegavene ble satt pris på, og vi vil prøve å gjøre noe lignende til neste år, både med å gi til noen som ikke har, og å ha juleverksted. Forhåpentligvis kan vi formidle noen gode verdier videre til barna våre.
Her er bilder av mesteparten av det vi laget, noen få ting glemte jeg dessverre å ta bilde av. I tillegg la vi skole- og barnehagebilder i pakkene.
Dorull-ugler i mange varianter.





Malingsfatene er nesten et lite kunstverk i seg selv!




Små telysholdere laget av perler smeltet i muffinsformer i steikeovnen.


Vi har dekorert små esker med servietter.





Høstbildene som vi laget.












Lyslykter av syltetøyglass.




Jeg har til og med bakt for anledningen! Disse kakene heter egentlig Skjærereir, men jeg kaller dem Julekyss, fordi det er marengs med typiske juleingredienser i. Veldig gode!

3 eggehviter
250 g melis
1/2 ts kardemomme
 1/2 ts kanel
ca 150 g mandler, finskåret
ca 150 g mørk sjokolade i biter

Eggehvitene piskes stive, melis, krydder, mandler og sjokolade røres forsiktig inn. Settes i små klatter på bakepapir og stekes ved 185 grader i 10-15 min.

 

Julegavene pakket vi inn i skoesker som jeg hadde dekorert. Alt materiale som er brukt er gjenbruk og hobbyting jeg har samlet på. Jeg er nok en liten samler, men jeg samler bare på ting jeg har en konkret plan for, og som helst skal brukes innen et år!
(Og ja, jeg samler på sko også, men jeg er ikke skyldig i alle disse skoeskene!)
































Oppi eskene la vi også en grankvist for at det skulle lukte jul, men i min iver etter å bli tidlig ferdig med julegavene, så plukket jeg dem for tidlig. Resultatet ble at alle fikk en naken kvist, og nålene lå godt i bunn av eska!


 Ønsker alle et godt nytt år!





lørdag 21. desember 2013

Førjulstur i Djupadalen

Siste søndagsturen vår gikk til Filuftslivets hus ("friluftshuset") i Djupadalen sammen med Barnas Turlag. Ungene fikk sitte i vogna, så denne gangen kom vi fram sammen med de andre!
Jeg har alltid sagt at jeg trives best ved havet, men jammen meg er det fint i skogen også! 

Jeg var helt sikker på at jeg visste hvilket hus vi skulle til, men vi tok av inn på en grusvei jeg aldri har sett før. Utenom de siste årene har jeg gått jevnlig i Djupadalen, og trodde jeg var kjent, men det har visst skjedd mange endringer som ikke jeg har fått med meg! Så jeg slo meg til ro med at dettte sikkert var en annen vei til samme antatte hus.
Min første reaksjon da vi kom fram var: kor kom detta huset fra? Har det alltid vært her? Så tenkte jeg at vi hadde kommet på baksiden av antatte hus siden vi hadde gått en annen vei, men litt sondering rundt huset avkreftet det. Grublet så lenge på dette at jeg til slutt måtte høre med en av turlederne. Huset er visstnok en gammel skogvokterbolig fra 40-50 - tallet! (Har ikke funnet noe informasjon som bekrefter dette.)

Tror ikke lengre jeg kan skryte på meg å være kjent i Djupadalen, lurer på hva andre ting som skjuler seg i mellom trærne!
Uansett, kikker man litt opp fra bakken og inn mellom trærne, så kan man få øye på litt av hvert. Vi så både troll og kunst!
Vann har som alltid en magnetisk tiltrekningskraft på de små!

En helt fantastisk stein som ser ut som om livet selv renner igjennom den!
Naturen rundt.
Bjørker er bare kule, særlig når de er våte.
Og denne garasjeporten kunne jeg bare ikke gå fordi uten å forevige den!
 
 Det var tent bål for grilling og varme ved gapahauken,
utdeling av pepperkaker, gløgg og refleks,
lek i skogen i mørket
og mor sprang rundt med kameraet som alltid! Det er alltid spennende å se hva som dukker opp på bilder tatt i mørket.
På vei tilbake til bilen passerte vi den lille fossen ved Stemmen. Det er første gang jeg ser den lyssatt, og kikker du godt etter kan du se underlige vesener som gjemmer seg i vannet også.
Rart hvordan ungene trives så godt ute i mørket, når de absolutt vil sove med lys på om natta!
Nå gleder vi oss til å se turprogrammet for neste år!
(Undergrunnen ved Djupadalen.)