onsdag 30. oktober 2013

Kosedag

I dag var det meldt fint vær, så de to minste fikk barnehagefri for at vi skulle ha kosedag i Åkramarka. Det er vel ingen stor overraskelse at det var like mye kaosdag som kosedag!
Turen begynte bra, vi gikk fra bilen og til begynnelsen på skogholtet.
Jeg fikk til og med en tommel opp!
Nistematen ble ikke like næringsrik som tenkt da det ble brukt så mye tid og energi på bare det å stelle oss og komme ut døra. Jeg hadde visst tanker om å lage sekken klar kvelden før, men også det ble med tanken. Jeg kapitulerte, så ungene fikk styre innkjøpene!
Vi var ute i nesten to og en halv time, og halvparten av tiden gikk med til grining! Litlejenta grein mest fordi hun snublet i alt, så vi må helt klart være masse ute i ulendt terreng fremover! Guttungen var generelt sutrete og trøtt av alt!
Men mye kreativ lek også. Langemann, kjøre båt på trestokkene og gjemsel for å nevne noe. Barhytta ble kalt "inn i gjemselen", mor ville kanskje sagt inn i glemselen! Her hadde vi også brannøvelse med alt det inneholder; brannalarm, nødutgangskilt, røykutvikling, evakuering og slukking med "brannkvister"! Brannvernuka i barnehagen har gjort et uutslettelig inntrykk.
Jeg forsøkte meg på konglemennesker, men det var visst helt uinteressant!
Vannlek overgår vel det meste. Her ble det både laget kakao og fisket i kakaogryta!
Rabbagasten fant det veldig morsomt å kaste "fisk" på mor, men jeg delte på ingen måte hans entusiasme!
"Frykte du nåke iblant før du kjenne det?"

"Kim gjør`kje det, ja kim gjør`kje det?"



"Komme du tettare inn på det, hende det titt nok at troll e et rotvelta tre." (Fra "Lindehålsmaen" av Vamp)


Mellom noen trerøtter fant vi denne soppen, eller hva det nå enn er!


 Litt av skogen fikk bli med hjem. Tinnfatet har jeg funnet på gjenbruken til den nette sum av 5,-!


Vel hjemme ble de små puttet i badekaret. Ettermiddagen ble betydelig roligere da det viste seg at guttungen var full i feber, så han er unnskyldt for sin sutrete formiddag!  





fredag 25. oktober 2013

Ole Jakop på bytur

Her i huset blir biblioteket flittig brukt, og i siste bokladning hadde vi fokus på Thorbjørn Egner. Jeg husker dem godt fra min egen barndom, og det er veldig kjekt å se at de fortsatt faller i smak hos de små!
Da vi skulle til byen på bestemor-besøk i dag, og gå tur og mate endene, var det andriken Ole Jakop som var temaet!
 Mamma, kor e han Ole Jakop, han så har hatt og bein? sa treåringen!


"Her kommer Ole Jakop, og jeg synger hei og ho! Nå skal jeg inn til byen, for der er godt å bo. Der er det park med andedam og mat i store fat med brød og fisk og all slags deilig mat."


"Gakk gakk gakk, jeg heter Ole Jakop og jeg er en sulten liten and. Og hvis bare noen sier "Gap opp!" skal jeg gape opp så høyt jeg kan."


 En eventyrlysten katt hadde gjemt seg, spionerte, klar til å jakte på endene!

Et lite grønt friområde midt i mellom bebyggelse.








Vi fikk også samlet høstblader til å pynte opp hjemme med.




På sengekanten kikket vi igjennom bildene fra turen, hvorpå treåringen konstaterte; men me fant ikkje han Ole Jakop, han så har hatt!





søndag 20. oktober 2013

Dragetur til Ferkingstad

Vi har nettopp meldt barna inn i Barnas Turlag, og i dag gikk første turen til Ferkingstad strand. 




Været var vått, men vinden perfekt for drageflyging! 


Vi hadde ikke med egen drage, men eldstemann fikk låne én en stund, og det var stor stas! Noen fall ble det, men det tok han med godt mot!


Ellers ble det tid til både sandlek,


og vannlek.


Etterpå gikk turen videre til rullestensstranden ved Fishermens Memorial, like i nærheten av stranda. 



Flott plass både naturmessig og til lek!


Akkurat som meg, viste de små tydelig at de var redd taren! Men fin å se på er den jo. 


 Til tross for en kranglete påkledningsseanse (og tegn til anger hos mor) kom vi oss ut, og var ute i nesten tre timer, og de hadde ikke mye lyst til å gå hjem igjen! Vi gleder oss allerede til neste tur!





torsdag 17. oktober 2013

Casa Kaos 1

Entreen, husets førsteinntrykk, 4.3 m2 komplett kaos av to voksne og tre barns jakker, regntøy, lekedresser, huer, hansker, skjerf, sko og støvler fordelt på 65 cm garderobestang og en knapp meter skostativ. For ikke å glemme barnevogn, sykkelhjelmer og verktøykasser!
Ikke mye til førsteinntrykk, dessverre.
Utfordringen er at vi har kun én hel vegg, men ingen mulighet for å bygge inn garderoben.
 
Dette er førsteinntrykket!
 
 
Sko står av en eller annen grunn aldri i skohylla!
 
 
Haugen med verktøy ble brukt som oppbevaring for jakker og hjelmer. Heldigvis har verktøyet nå fått en garasje, hvilket letter oppussingsprosjektet!
 
 
Vognen blir oftere brukt som klesstativ enn vogn, så nå skal den selges!
 
 
Kurvene er vel det ryddigste på gangen, men med alt for liten plass!
 
 
 
Noen som kjenner seg igjen?
 
Planene for oppussing begynner å ta form i hodet, og noen ideer er allerede iverksatt.
Fortsettelse følger!
 
 
 
 

tirsdag 15. oktober 2013

Telysholdere

I går laget vi telysholdere av perler smeltet i ovnen. Inspirasjonen kommer fra lignende skåler som barna har laget i barnehagen. Aktiviteten passer for selv de minste, det er enkelt og tar kort tid.
Vi brukte muffinsformer smurt med olivenolje. Perlene fester seg i oljen langs kanten. Smeltet i ovnen i 10 min på 180 °C.

Det ble en bråkete affære (vi begynte nok i litt seneste laget) med krangel om å få lage flest mulig, grining og perler som ble kastet i alle retninger! Jeg er ikke hakket bedre, faktisk vil jeg gå så langt å si at jeg er aldri så lite barnslig; "flytt deg, eg o må få laga" eller "ikkje kast perler i min, eg vil ikkje ha sånn farge". For jeg er jo inspirert selv om ikke de er det. Derfor ender jeg også ofte opp med å fortsette etter at de har lagt seg!



Etterpå var alle så fornøyde med telysholderne, at vi glemte selve prosessen med å lage dem!








Et øyeblikks inspirasjon

Det begynte med en lampeskjerm, kjøpt brukt til en bortgjemt lampe, og gardiner kjøpt til et annet rom. Men det blir jo ikke gjort noe med, tenkte jeg, og gjorde noe med det. Slik så det ut før.





Sånn ble resultatet. Ingen store endringer, men stuen virker allikevel litt lunere!


Den bortgjemte lampen laget morfaren min til meg av en vinflaske da jeg var mye yngre, og er et kjært minne å ha fremme da han ikke lengre er blandt oss. Lampeskjermen er kjøpt brukt for 40,- og ble modernisert med å klippe av duskene.

 
Stålampen i papir fra Ikea har fått hard medfart av ungene, og er helt klart moden for utskifting. Nå har den stått sånn i over et år, og vel så det, og jeg finner den egentlig litt sjarmerende på sitt vis!


 
Gardinene var kjøpt inn til et annet rom, men da rommet pr nå har en uavklart status om det skal være kontor eller soverom, så endte gardinene i stua. Det er jeg veldig fornøyd med.

 
Putetrekkene fra Barfota var en velkomstgave da jeg begynte å abonnere på interiørmagasinet Bolig pluss.



 
Og til slutt måtte rammene opp på prydveggen. Rammene er laget og utskjært av min tippoldefar. Jeg fikk aldri møtt han, men jeg var faktisk så heldig å ha min tippoldemor til jeg var fem-seks år gammel!

 
Og nei, med tre barn på tolv, tre og et halvt år og snart to år så ser det aldri så striglet ut som bildene gir inntrykk av. Men jeg kan i alle fall kose meg med bildene av hvordan jeg ønsker at det se ut!  


 
Pynten jeg satte på bordet for første gang på veldig lenge, varte bare noen få timer før de ble kastet i gulvet og den ene knust!

 
Og det beste av alt; jeg har bare brukt ting jeg allerede har, det kostet meg kun en ny lyspære til vinlampen!