lørdag 27. februar 2016

Mot i motbakke


Målet for turen va Alvanuten, 224 m.o.h. 
Grønn løype, 1,2 km te topps.
Oppstart fra Tysværtunet i Aksdal.

Me voksne hadde ingen forventning om å nå toppen, me ville bare komma oss ut ein tur. 
Og det e alltid kjekt med ein ny plass.
Men oddsene e dårlige når turen starte ved siden av ein barnehage!


Det gjekk så oppover, og itte å ha passert forskjellige hindringar som kjekspause, et fall, ein lekepark, ein foss, kjekspause, spennande hager med stikkande buskar og påfølgende blod i fingen, ennå ein lekepark, mer kjeks, trøtte bein og ein bekk, så kunne me ta fatt på den skikkeliga turløypå.
Og her gjekk det på fram!

Me kloke voksne hadde ikkje fortalt noe om målet for turen, for då kan me fort bli ganske leie alle sammen.
"Å, e det lenge igjen?"
Me har alle hørt den før, men altså ikkje i dag!

Men me lovte dei fine utsikt!
(Og litt chips og kjeks og sånn!)


Og fin utsikt kunne me gleda oss over heile veien te topps!
"Eg kan se heilt opp te han Jesus"!

Motivasjonen blei et kappløp om kim som ville nå først opp.
Ville det bli dei to minste mot dei to største, eller kanskje dei to voksne? 
Ville det bli den einaste hanen i flokken?
Eller kanskje den eine familien mot den andre?
Det va et spennande kappløp som forandra seg konstant, og det va kanskje det som trigga ungane!


Eg prøvde meg med at alle va vinnerar uansett om me nådde toppen eller ikkje, og at alle hadde god grunn te å væra fornøyde med seg sjøl.

Den kjøpte ikkje hu på fira som nådde toppen først, for det nytte ikkje å motivera med første mann te toppen for så å fordela seieren!
Hu vant, og sånn va det med den saken! 


Nydelig vær og god temperatur gjorde at eg godt kunne tenkt meg å vært der noen timar, men ein tulle ikkje med lørdagar og lørdagsgodt, så det va bare å passa på å vær hima igjen te rett tid!

Og to lekeparkar, ein bekk, ein foss, noen hagar, ein barnehage (og tomt snopelager) måtte iberegnas den tiå det ville ta å gå tebake igjen!


Et nydelig firkløver på tre år, fira år, snart seks år og snart sju år!


Og hvis noen lure på koffer dei har svarte smil, så har dei altså spist Ballerina-"oreo-look-a-like"-kjeks!

"Oreo, ooreeeo"!




tirsdag 3. november 2015

Det spøker på tur


Fjordårets spøkelsestur i Djupadalen med Barnas turlag var en suksess, vi ble så klart med i år også. Mor hadde sågar avspasert fra jobb for å kunne være med!


I fjor skal det ha vært over hundre oppmøtte, denne gangen hørte jeg snakk om at det var nærmere dobbelt så mange!
Det var et temmelig langt lystog som lusket seg gjennom skogen på jakt etter spøkelser, hekser og troll.


Vel fremme ved Friluftslivets hus var det duket for grilling.
Jeg er overbevist om at spøkelsene var sultne, og hadde sine triks for å få tak i maten.
De to første pølsene gikk fint å grille, se vekk i fra at litlejenta mistet sin pølse i grusen så mor måtte gi ifra seg sin.
I mors andre forsøk på å grille seg en pølse, ble pølsa angrepet av guttungens brennende marshmallows og ramlet ned i bålpanna.
Tredje gangen gjelder, tenkte mor, men det gjorde det ikke.
"Det blir visst ein hamburger på meg på veien him", sa mor til turfølget, men tenkte at det var litt barnslig å bare gi opp.
Fjerde forsøk, skulle bare forklare guttungen noe han lurte på, og vips, der var den pølsa vekke også!
Det blir pølsefest for spøkelsene når alle har forlatt plassen!

Neste gang tar jeg med vanlig nistemat, for egentlig liker jeg ikke pølser engang og skal man tro nyhetene så er det jo skrekkelig kreftfremkallende også!


Guttungen grillet frem monster-marshmallows.
Han måtte forøvrig grille et par stykker før han bestemte seg for at han ikke likte det.
Men han liker å grille!


Det er veldig koselig å gå tur i mørket sent på kvelden, til og med de små liker det.
De er faktisk mer redde for mørket inne enn ute!


Det er et fast ritual å stoppe opp for å se på fossen! 
Og kanskje bor det troll under fossen også, hvem vet!


Gjennom TellTur-oppdateringene mine på Instagram ble jeg kjent med en annen TellTur-entusiast fra området. Vi har gått nesten alle de samme turene denne sesongen, og har fulgt hverandres bildeøyeblikk.
I mylderet av folk på spøkelsesturen kjente hun meg igjen, så fikk vi hilst på hverandre i virkeligheten også!
Veldig koselig!

Etterpå kunne jeg også konstatere at vi hadde lagt ut akkurat det samme bildet fra spøkelsesturen på Instagram, uten at jeg oppdaget det før etterpå!
Sånn kan vel fort skje når vi går de samme turene!




søndag 25. oktober 2015

To ganger Bukkøy


Onsdag i forrige uke fikk jeg meg en uplanlagt tur til Bukkøy da jeg var sent ute til barnehagen (som vanlig, men jeg var ikke den eneste!) og avdelingen til eldsteman allerede hadde dratt på tur.
Siden jeg egentlig ikke hadde noen planer den dagen så kjørte jeg han bort.
Og da jeg allikevel først var der, kunne jeg jo bare ta meg en runde i det nydelige været!






Søndagen samme uke gikk turen igjen til Bukkøy, denne gang på spikketur med Barnas Turlag.
Like fint vær som sist, noe som førte til en en mer fullpakket ryggsekk på vei hjem da vi alle måtte kle av oss minst ett lag med klær!
Omtrent som spikketuren i fjor.

I år derimot fikk de lov å bruke kniv, og det var stas. 
En stund!
Tålmodigheten holdt ikke til en hel pil og bue, der måtte far og mor trø til.
Ei heller holdt tålmodigheten til å delta på pil og bue - konkurranse.
Kanskje like greit, da buens tålmodighet etter kort tid bokstavelig knakk!


Da var det godt at far hadde med en fiskestang i ryggsekken til avkobling, så gutta boys tok noen kast med den.
Kjekt at min morfars gamle fiskestang fortsatt er i bruk!


Avkobling er det også å ligge på magen og se på alt det rare i vannet.


Det ble ingen fisk, men det var fyr på grillen og vi hadde god grillmat i sekken!

Og dermed ble dette den TellTur-turen jeg har gått flest ganger.






lørdag 24. oktober 2015

Trolsk morgentur


FREDAG 16. OKTOBER: SØRE ÅSEN

Denne vakre høstmorgenen kjørte jeg for siste gang mot Tysvær i denne TellTur-omgang.
Så vakkert var det innover mot Herdal at jeg stoppet fire ganger langs veien for å ta bilder!
Men fotografiene er ingenting mot å være tilstede i øyeblikket, for det faktiske bildet må oppleves med alle sansene.
Av og til må man bare stoppe opp og ta alle inntrykk innover seg.
Jeg er veldig glad for at jeg tok meg tid til å stoppe opp og ikke bare kjørte forbi for å rekke målet.












Så var det tid for selve turen. 
En svinger av hovedveien mot Kårstø, og følger skilting mot Falkeid, Herdal og tilslutt et hjemmelaget skilt inn på grusvei mot Søre Åsen. 
Grusveien følges til endes hvor den stoppes med bom, her er god parkeringsplass.

Turløypa deler seg med en gang etter bommen, og jeg visste ikke hvor jeg skulle gå. 
Jeg gikk derfor til høyre, men neste gang skal jeg lese turbeskrivelsen på UT.no bedre for da hadde jeg visst at det var feil vei!
Steinsvikrittet, eller iallefall deler av den, går nemlig til høyre. 
Og jeg må bare si at de er noen tøffinger de som melder seg på der, for noen av bakkene var heftige nok bare å gå!
Etter å ha gått i en evighet kom jeg frem til et gårdsbruk i drift istedet for gamle hustufter, så da var det bare å snu og gå til venstre!
Selv når jeg gikk til venstre var jeg usikker på hvor jeg skulle, men til slutt fant jeg noen husruiner og skjønte at jeg endelig var på rett plass.
Etter litt mer leting fant jeg koden.

På dette tidspunktet var jeg egentlig litt irritert, men det det lettet litt da jeg klarte å ta innover meg hvor nydelig det var her.


Ved de nedre hustuftene er det et stiskille.
Går en mot venstre kommer en til søre Storavatnet og her er satt opp parkbenker.
En flott plass for piknik.
Går en derimot bratt opp til høyre kommer en til de øvre hustuftene. Her kan en følge en til dels overgrodd sti videre mot Åsanibben, 111 m.o.h.
Måtte selvfølgelig oppom når jeg først var her!
Det var her jeg kjente at jeg etterhvert var blitt skikkelig sulten og tørst.
Turen skulle nemlig ikke være mer enn ca. 2 km den, hadde jeg bare gått rett, derfor tok jeg ingenting med meg denne gang.
Skulle tro jeg var litt mer erfaren etter alle disse turene!

Utsikt over søre Storavatnet


Etter å ha virret rundt her i godt og vel tre timer ble jeg jo godt kjent i terrenget, så nå skal jeg fortelle den fineste veien å gå!
Ta til høyre like etter bommen, og inn på skiltet Skogsti til venstre like etterpå.
Når en kommer ut på grusveien på andre siden følger en den mot høyre to-tre svinger før en kommer til et svakt veiskille.
Her tar en mot venstre inn i skogen på litt utydelig sti. Den er merket med trepåle med rødmaling på.
Herfra er det lett å følge stien mot hustuftene.
Om en vil kan en følge grusveien hele veien tilbake langs Knutstjørna, det var veldig fint her også!

Langs stiene er det satt opp skilt som forteller om plante- og dyreliv i området.
I min naivitet finnes ikke rovdyrarter i "mine" skoger, men nå vet jeg bedre!


Og med denne turen har jeg oppnådd mitt personlige mål om å gå alle TellTur-turene i Karmøy, Haugesund og Tysvær.
Med et par ekstra i Sveio og Stord har jeg siden april gått til 33 ulike turmål!
Det har vært utrolig givende.

Neste år satser jeg på å gå alle turene i fire kommuner!






lørdag 17. oktober 2015

To for de små!


EVENTYRSKOGEN PÅ STORD

Jeg har lenge hatt lyst til å dra til Eventyrskogen på Stord, da jeg har hørt masse positivt om den.
Vi dro sammen med et vennepar og deres tre barn. De hadde vært der før og viste vei.


All soppen hadde samlet seg på ett tre blant alle.


Vi måtte gå et lite stykke før vi kom frem til eventyrskogen, men ikke verre enn at tålmodigheten holdt hos de små!


Litlejenta likte ikke denne heksa, og ville bare stikke henne i ansiktet!


Her var laget til et grillområde og gapahuk med alt tilrettelagt. 
Ved, fyrstikker, kaffekjele og sitteunderlag kan alle forsyne seg av og låne, mot at alle rydder etter seg.
Håper folk vet å verdsette et sånt tilbud!


"Stirande augeskogen."



"Grisen."


"Den vegen."
Det er flott laget til, men de er litt skumle og disse figurene!


I Eventyrvegen finnes utstillinger og figurer fra de mange kjente og kjære eventyrene.
Men jeg vil ikke vise for mange bilder, det er mye bedre å dra dit selv!



Ser nesten litt eventyraktig ut denne også.


Langs stien fant vi mange flotte hoppesteiner og vi hadde hoppesteinkonkurranse på hjemveien.
Far var den ubestridte hoppestein-mester!




REX GARDEN I FØRDE I SVEIO

Nesten samme gjeng som sist, men ikke helt fulltallige. 
Også denne gang var det de som viste vei da det var de som tipset oss om denne plassen.


Først følger vi Elvestien et stykke. 
Jeg ble et øyeblikk litt misunnelig på de som bodde helt inntil elva her, for det var så fint, men jeg er uansett fornøyd med at jeg kan komme hit når jeg måtte ønske!


Her er det en veldig langgrunn strand, perfekt for de små. 
Vi kommer tilbake igjen til sommeren!
Det var også laget til med flott gressplen, benker og grillmuligheter.



Var ikke helt forberedt på denne, så jeg stokk litt!


Veien følges på baksiden av naustene. 
Her er et bratt område, dekorert med rhododendron, flotte treskulpturer og stier på kryss og tvers.
Fantastisk flott laget til!


På toppen var det tilrettelagt med lekepark og parkbenk. 
Her spiste vi lunsj, mens ungene sprang rundt og koste seg.


Høsten på sitt vakreste.


To for de små, og for de store å!

Jammen meg klarte mor å plukke med seg en TellTur-kode på hver plass også!





fredag 16. oktober 2015

TellTur - Dagbok 4


Det har blitt spredt mellom turene i sommer og høst, men jeg har styrket innsatsen mot slutten i håp om å komme meg igjennom de siste Tysvær - turene før 1. November.

TIRSDAG 04. AUGUST: SÅT

Dette var en av mine mange regnvåte turer, men jeg slapp heldigvis unna de verste styrtregnbygene som kom både i forkant og etterkant av turen!
Turen, en blå løype, startet ved rasteplassen på den gamle vegen ved Toskatjønn, derfra er det 2,1 km til toppen, 239 m.o.h.
I slikt vær er behovet for å stoppe opp og nyte naturen ikke like sterkt, fokuset ligger på å hente koden og komme seg hjem.
Men etterpå kjenner en at en tur i regn gjør minst like godt!



TIRSDAG 22. SEPTEMBER: ÅDNAFJELLET

Ca. halvannen måned siden forrige alenetur, det var litt tungt å komme seg ut døra i dag.
Startet med en enkel tur for å øke motivasjonen, og da falt valget på Ådnafjell, 126 m.o.h. og 2,5 km tur-retur.
Hadde akkurat parkert og gjort meg klar da det tikket inn en teksmelding fra jobb om at jeg måtte huske HMS møte den dagen. Noe jeg hadde plottet inn i kalenderen to dager senere.
Jeg så meg ikke syn i snu når jeg endelig hadde kommet meg ut.
Et raskt blikk på klokken og jeg bestemte meg for at det kunne gå akkurat før jeg måtte sette snuten hjemover igjen!


En enkel løype, kunne fint gått her med ungene. Hvis de bare hadde villet!
Turen tok ca én time hver vei.


Ja, jeg er muligens bittelitt skadet av unger i tydeligvis evigvarende "bæsj-og-tiss-og-fis-e-løye"-fase, men egentlig syntes jeg bare det lignet på et tredimensjonalt turkart!


TORSDAG 24. SEPTEMBER: LITLASKOGFJELLET

Nok en regntung og forblåst dag, men lot ikke det stoppe meg!
Turen til Litlaskogfjellet, 193 m.o.h. starter på grusvei, samme sted hvor deler av Hårfagrerittet sykles.
Løypa gikk i veldig åpent terreng.
Det gjorde det noe mer komplisert når jeg (som alltid) var veldig tissetrengt.
Men jeg tenkte at selv om jeg har god utsikt, så ser jeg ikke folkene, og de ser nok sikkert ikke meg heller når jeg setter meg på huk.
Så jeg gjorde meg klar, men der spottet jeg en turgåer på god avstand. Og jeg er viss på at turgåeren ville ha spottet meg om jeg hadde blottet min hvite ende!
Det var den sjansen, tenkte jeg.
Etter å ha passert hverandre og hilst høflig på turgåervis,  fant jeg heldigvis en skjermet plass før jeg skulle ut i åpent terreng igjen!
Lett tur men med litt stigning. Det går fint an å gå også denne turen med barn. Jeg brukte ca 45 minutt hver vei.



Fant denne fine på min vei, tror ikke den var særlig levende da.


MANDAG 05. OKTOBER: VALHEST

Vurderte om jeg i det hele tatt orket å stå opp i dag, men et gløtt ut vinduet fikk meg raskt ut av senga.
Det var så fint og varmt at for første gang har jeg kledd meg for mye for en tur!
Turen til Valhest kan startes fra Aksdal, fylkesgrensa mellom Tysvær og Sveio eller fra Stakkestad. Jeg valgte sistnevnte startsted, en kortere vei, da turene skal passe inn mens ungene er i barnehagen.
Blå tur, 3,5 km hver vei, brukte halvannen time hver vei.

Her var jeg!


Stort sett går turene mine i pøsregn så sulten blir for det meste ignorert til jeg er tilbake i bilen. 
I dag satte jeg meg ned på toppen og bare nøt utsikt, sol og stillhet!

Flere ganger måtte jeg stoppe opp og lytte, og jeg hørte... ingenting! Fantastisk deilig!


Fant en larve også på denne turen, litt mer levende denne! 


Stort sett ser jeg opp og frem for å nyte utsikten, men når noen akkurat har fortalt at de har sett en hoggorm på stien, søker blikket seg automatisk nedover.
Fordelen er at da ser jeg andre fine ting, som dette edderkoppnettet!


TIRSDAG 06. OKTOBER: HEST

Lang kjøretur for kort tur, men for en fin tur! 
Første del av turen gikk på grusvei, den bratteste stigningen gikk gjennom skog og så var det beine veien til toppen! 
Værvarselet meldte obsvarsel for vind langs kysten denne dagen, og jammen blåste det godt på toppen. 
Utsikten i dette nydelige været var uansett verdt å måtte holde seg litt ekstra fast for!
 Brukte ca 40 min hver vei, og neste gang tar jeg ungene med!


Det er høst.


Utsikt nordover mot Skjoldastraumen.
Uansett hvor tidlig på dagen jeg går tur, er det alltid noen som har vært der før meg samme dag og skrevet i boka.
I dag var jeg først!


Utsikt over Boknafjorden.


TIRSDAG 13. OKTOBER: ROSSAFJELLET OG STØLANUTEN

Dette er vel den turen jeg har sytt mest med å ta fatt på. Mest fordi den turen er lengst vekk og krever at jeg starter tidlig for å rekke barnehagen.
Det hjelper at turen allerede starter ca 200 m.o.h.!
Like før Nedstrand svinger en av til venstre mot Gurigjerde og Aksland. Veien følges oppover til en kommer til merket P-plass. 
Disse dyrene sperret veien for meg en stund, men bestemte seg etterhvert for å slippe bilen forbi!
Jeg er ikke redd kyr, men da ca. 15 store, svarte kyr stod midt på turstien og nistrirret på meg, kjente jeg virkelig på følelsen "hva gjør jeg hvis de springer mot meg nå?"
Heldigvis var jeg mye skumlere for dem enn de for meg!


For å komme "til fjells" som det stod på et skilt, må en først gå gjennom et gammelt gårdstun.
Skulle tro at det var stille her, men det hørtes et kakofoni av bjellesauer fra alle kanter. 
Jeg har aldri hørt noe lignende, men det var ganske fint.



Badnavatnet.


Jeg har sendt mange varme tanker til alle ildsjelene som har brukt antagelig utallige timer med å preparere, vedlikeholde og merke turløyper, men jeg håper virkelig de har sluppet å bære turbordet helt opp til Rossafjellet, 574 m.o.h!
Brukte ca. én time opp.


Siden jeg nå først var her, og hadde bedre tid enn jeg hadde sett for meg, så måtte jeg selvfølgelig opp til Stølanuten, 578 m.o.h, nesthøyeste topp i nedstrandsfjellene etter Lammanuten.
Fra den ene toppen til den andre gikk jeg 35 minutt.
Begge løypene er merket som blå løyper.


Det gikk ganske bratt ned på ene siden av Stølanuten.


Tysværturene kommer jeg nok alltid til å forbinde med disse fine larvene.
Denne var ekstra stor og lodden!


Det er utrolig flott i nedstrandsfjellene, her ønsker jeg å gå mye mer.
Det er vel verd kjøreturen for en dagstur her!

God tur!