torsdag 12. oktober 2017

Lampe pimp-up


Ein del lamper hang igjen i huset då me flytta inn, og godt va det siden lamper alltid har vært ein mangelvare hos oss! 
Tre av lampene e Høvik kirkelampetter. 
Mannen likte godt lyset de gav, men eg likte ikkje lampettene noe særlig.
 

Inspirert av steampunk har lampettene fått nytt liv, og eg syns dei blei ganske kule!
Lampeskjermar og små tannhjul har eg kjøpt på Wish.








lørdag 1. juli 2017

Jenterommet


Jenterommet va mindre trøblete å få te. Visjonen falt liksom på plass med ein gong. 
Rosafargar e av ein eller aen grunn lettare å jobba med. (Ikkje le alle dåkke som aldri hadde trodd eg sko lika rosa!) 
Med denna fargekombinasjonen kan det væra  babyrom, barnarom, romantisk rom og rom for vintage stil. 
Sånn sett kan hu voksa ei stund med dessa fargane og kun endra tilbehør. 

Rommet e litt mindre enn det andra, men har et lite kott hu kan gå inn i. 
Fordelingen av rommene løyste seg ganske enkelt med at hu kikka inn i kottet og sa: "detta kan jo væra kostymerommet mitt!". 
Og sånn blei det for hu som elske å kle seg ut! 

Pappaen ska laga skap for å skjula strøminntaket og alle dippeduttane for tv og internett, og ikkje minst for å beskytta henna.
Malt panel e nydelig, men tungt å mala. Og denna va ekstra vanskelig for den va så ru. 
Eg sverge dyrt og hellig på at eg aldri ska mala panelet på dessa rommene ein gong te! 
Så følg med om ein sju års tid, då rive me reint og lage nye, moderne ungdomsrom!
   











Valentin-bildet te Tuva passa o perfekt i fargane!
Drømmefangaren slutta å virka i gamla huset, men me har rista alle gamle, vonde drømmar ut av den, og håpe den virke ei stund te!

Vindus-/dørvegg (grønn): 2509-G59Y / 8478 / PALE GREEN

Knevegg (rosa): 2415-Y71R / 2992 / DELIGHTFUL PINK

Tak (lys rosa): S1510-Y70R / 2782 / DECO PINK

Ett strøk med Jotun kvist- og sperregrunning

To strøk med Butinox 3-i-1




mandag 26. juni 2017

Guttarommet


Loftet e ungane sin boltreplass. 
Her har de kvar sitt rom, samt ein gang kor me lage te felles tv-, film- og spillekrok. 
Visjonen va å bruka fargar i noenlunde samme nyanser sånn at det blei både lekent og dempa med rolige overganger mellom fargane. Og så sko det vær tre fargar. 

Jenterommet va forholdsvis enkelt å finna fargar te, men guttarommet, ai, ai, ai. 
Begynte med å kikka på blått og grønt, men enten blei det for baby (han e jo sju år!), for bondsk, for skarpt eller for mørkt. 
Det va nå eg skjønte at fargekunnskapen og interiørkreativiteten min va passelig rustent! 
Maen meinte eg hang meg alt for mye opp i fargekodane. Det gjorde eg sikkert, men det va sånn eg ville ha det!

Så kjøpte eg noen putetrekk på Wish te barnerommene og fant ut at eg sko tenka annerledes. Eg ville ha blågrønne og lys brun/beige fargar med oransje detaljer. Det sko bli et sprekt guttarom! 
Men blågrønt blir fort turkis, og allerede på første penselstrøk skjønte eg at detta va Elsa-blått. 


Guttungen syns fargen va "kuuul", men eg såg for meg ein åpenbar innfallsvinkel te mobbing og et framtidig: "Det e din feil at eg blei mobba for du malte Elsa-rom te meg, du gjorde det med vilje. Eg hate deg!" 

Eg malte veggen ferdig med klump i hjerta i håp om at heile veggen sko se bedre ut enn bare noen penselstrøk. 
Den gjorde ikkje det, vettu!


For å spara litt på pengene (siden eg nå hadde tre ubrukelige malingsspann) valgte eg å bruka samme grønnfargen fra jenterommet på den ein veggen. Det blei veldig bra, men nå va eg omtrent lika grønn på ka som sko bli kontrastfargen. Mamma måtte trø te og me fant ein fin blåfarge. 

"Blir ikkje den o Elsa-blå" sa guttungen då me stod på Obs'en og egentlig ikkje kunne komma seg fort nok te Leos Lekeland. Blei brått ganske svett då me i all hast ein lørdag ittemiddag sko finna ennå ein ny farge! 
Te slutt valgte han ein fin blåfarge, ein eg hadde sett på men forkasta for eg va redd han sko syns at den blei for lilla.
"Oi, lilla!" va det førsta han sa då eg hadde malt veggen! 
Og i det øyeblikket va eg klar te å forkasta alle ideear om maling og oppussing, og tenkte at de får bare flytta inn sånn det står akkurat nå, eg gir opp! 

Nå ligge det ikkje i min natur å gi opp, så rommet blei malt ferdig.
Og då gardiner og møbler va på plass, ja då va eg o på plass, og blei lika fornøyd med hans rom som med hennas rom! 
Bare litt mer utslitt!









Bilde eg laga te Valentindagen passa perfekt inn i fargane!

Drømmefangaren henge over sengå, men den fange nok ikkje så månge drømmar siden han helst sove hos oss!

Tak (lys grønn): S1005-G50Y / 0512 / ISSOLEIE

Knevegg (grønn): 2509-G59Y / 8478 / PALE GREEN

Vindus-/dørvegg (blå): S3030-R80B / 5894 / HAV IS

Ett strøk med Jotun kvist- og sperregrunning

To strøk med Butinox 3-i-1





tirsdag 20. juni 2017

Ny periode, nye interesser


Siden eg ikkje får ungane med på tur lengre så har eg ikkje hatt noe å skriva om på bloggen heller.
Men nå har me kjøpt oss nytt hus så då får eg skriva litt om det istedet! 
Derfor går eg tebake te å vær PeriodEvys, for det e nå ein gong den eg e; Evy som gjør ulike ting periodevis!



Her e mye å ta fatt i både ute og inne, og planane e månge og omfattande. 
Men eg ska forsøka å ikkje bombardera dåkke alt for mye!


Noe av det eg kanskje glede meg mest te e hagen. 
Eg har lenge hatt lyst på ein spiselig hage. Nå har me ikkje mindre enn tre plommetrer, et epletre, stikkelsbærbuskar, rabarbra og gressløk. 
Og så har eg lært at både skvallerkål (noe me har mye av) og bladene te reddiken kan spisast! 
Faktisk hadde eg reddikblad på hamburgeren i mangel på vanlig salat, funka som bare det!


Rabarbra har eg ikkje spist siden eg va unge, så det va første prosjekt å finna ut mer om. 
Vet iallefall at eg ska ikkje spørra pappa om hjelp der!
I tidlig barnaskolealder (meg altså) grov pappa vekk ein rabarbraplante me hadde. Men eg måtte ikkje vær lei meg sa han, for han visste ein plass kor me kunne kjøpa nye, og dei kunne fås med blåbærsmak, jordbærsmak og bringebærsmak. Valget va mitt! Eg glømte nok ganske fort ut rabarbraen og blei ganske mången år eldre før eg kom på historien igjen og skjønte at eg va blitt lurt! Men som forelder må eg jo gi han kred for ein snedig avledningsmanøver!

Først prøvde eg meg på Rabarbra smuldrepai. 
Maen informerte om at han ikkje likte rabarbrapai, og ungane spytta det ut!
Eg likte den men kunne ikkje eta alt aleina, så paien blei tatt med på jobb te kollegaer og pasientar istedet!


Dernest prøvde eg meg på rabarbra gelé, tenkte det kunne bli ein hit hos ungane. 
Men det blei det ikkje! 
Ikkje heilt hos meg heller, ikkje på grunn av smaken men har aldri vært begeistra for konsistensen!



Og så like eg dårlig å kasta mat derfor laga eg syltetøy av rabarbra-koket itte geleen. 
Kokte opp noen frosne jordbær og blanda i. Men siden det egentlig va te ein dessert så syns eg det blei for søtt, og litt for lite saftig siden all saftå va kokt ut!
Så då blei det ståande då.
Ittepå kom eg på at eg burde ha fryst ned resten til ein sorbét, for det va det det minna mest om.


Jaja, eg gir meg ikkje så lett!
Ska fortsetta å prøva meg fram te eg finne noe eg like.
Ikkje noe poeng med ein spiselig hage hvis eg ikkje spise det!





lørdag 27. februar 2016

Mot i motbakke


Målet for turen va Alvanuten, 224 m.o.h. 
Grønn løype, 1,2 km te topps.
Oppstart fra Tysværtunet i Aksdal.

Me voksne hadde ingen forventning om å nå toppen, me ville bare komma oss ut ein tur. 
Og det e alltid kjekt med ein ny plass.
Men oddsene e dårlige når turen starte ved siden av ein barnehage!


Det gjekk så oppover, og itte å ha passert forskjellige hindringar som kjekspause, et fall, ein lekepark, ein foss, kjekspause, spennande hager med stikkande buskar og påfølgende blod i fingen, ennå ein lekepark, mer kjeks, trøtte bein og ein bekk, så kunne me ta fatt på den skikkeliga turløypå.
Og her gjekk det på fram!

Me kloke voksne hadde ikkje fortalt noe om målet for turen, for då kan me fort bli ganske leie alle sammen.
"Å, e det lenge igjen?"
Me har alle hørt den før, men altså ikkje i dag!

Men me lovte dei fine utsikt!
(Og litt chips og kjeks og sånn!)


Og fin utsikt kunne me gleda oss over heile veien te topps!
"Eg kan se heilt opp te han Jesus"!

Motivasjonen blei et kappløp om kim som ville nå først opp.
Ville det bli dei to minste mot dei to største, eller kanskje dei to voksne? 
Ville det bli den einaste hanen i flokken?
Eller kanskje den eine familien mot den andre?
Det va et spennande kappløp som forandra seg konstant, og det va kanskje det som trigga ungane!


Eg prøvde meg med at alle va vinnerar uansett om me nådde toppen eller ikkje, og at alle hadde god grunn te å væra fornøyde med seg sjøl.

Den kjøpte ikkje hu på fira som nådde toppen først, for det nytte ikkje å motivera med første mann te toppen for så å fordela seieren!
Hu vant, og sånn va det med den saken! 


Nydelig vær og god temperatur gjorde at eg godt kunne tenkt meg å vært der noen timar, men ein tulle ikkje med lørdagar og lørdagsgodt, så det va bare å passa på å vær hima igjen te rett tid!

Og to lekeparkar, ein bekk, ein foss, noen hagar, ein barnehage (og tomt snopelager) måtte iberegnas den tiå det ville ta å gå tebake igjen!


Et nydelig firkløver på tre år, fira år, snart seks år og snart sju år!


Og hvis noen lure på koffer dei har svarte smil, så har dei altså spist Ballerina-"oreo-look-a-like"-kjeks!

"Oreo, ooreeeo"!




tirsdag 3. november 2015

Det spøker på tur


Fjordårets spøkelsestur i Djupadalen med Barnas turlag var en suksess, vi ble så klart med i år også. Mor hadde sågar avspasert fra jobb for å kunne være med!


I fjor skal det ha vært over hundre oppmøtte, denne gangen hørte jeg snakk om at det var nærmere dobbelt så mange!
Det var et temmelig langt lystog som lusket seg gjennom skogen på jakt etter spøkelser, hekser og troll.


Vel fremme ved Friluftslivets hus var det duket for grilling.
Jeg er overbevist om at spøkelsene var sultne, og hadde sine triks for å få tak i maten.
De to første pølsene gikk fint å grille, se vekk i fra at litlejenta mistet sin pølse i grusen så mor måtte gi ifra seg sin.
I mors andre forsøk på å grille seg en pølse, ble pølsa angrepet av guttungens brennende marshmallows og ramlet ned i bålpanna.
Tredje gangen gjelder, tenkte mor, men det gjorde det ikke.
"Det blir visst ein hamburger på meg på veien him", sa mor til turfølget, men tenkte at det var litt barnslig å bare gi opp.
Fjerde forsøk, skulle bare forklare guttungen noe han lurte på, og vips, der var den pølsa vekke også!
Det blir pølsefest for spøkelsene når alle har forlatt plassen!

Neste gang tar jeg med vanlig nistemat, for egentlig liker jeg ikke pølser engang og skal man tro nyhetene så er det jo skrekkelig kreftfremkallende også!


Guttungen grillet frem monster-marshmallows.
Han måtte forøvrig grille et par stykker før han bestemte seg for at han ikke likte det.
Men han liker å grille!


Det er veldig koselig å gå tur i mørket sent på kvelden, til og med de små liker det.
De er faktisk mer redde for mørket inne enn ute!


Det er et fast ritual å stoppe opp for å se på fossen! 
Og kanskje bor det troll under fossen også, hvem vet!


Gjennom TellTur-oppdateringene mine på Instagram ble jeg kjent med en annen TellTur-entusiast fra området. Vi har gått nesten alle de samme turene denne sesongen, og har fulgt hverandres bildeøyeblikk.
I mylderet av folk på spøkelsesturen kjente hun meg igjen, så fikk vi hilst på hverandre i virkeligheten også!
Veldig koselig!

Etterpå kunne jeg også konstatere at vi hadde lagt ut akkurat det samme bildet fra spøkelsesturen på Instagram, uten at jeg oppdaget det før etterpå!
Sånn kan vel fort skje når vi går de samme turene!




søndag 25. oktober 2015

To ganger Bukkøy


Onsdag i forrige uke fikk jeg meg en uplanlagt tur til Bukkøy da jeg var sent ute til barnehagen (som vanlig, men jeg var ikke den eneste!) og avdelingen til eldsteman allerede hadde dratt på tur.
Siden jeg egentlig ikke hadde noen planer den dagen så kjørte jeg han bort.
Og da jeg allikevel først var der, kunne jeg jo bare ta meg en runde i det nydelige været!






Søndagen samme uke gikk turen igjen til Bukkøy, denne gang på spikketur med Barnas Turlag.
Like fint vær som sist, noe som førte til en en mer fullpakket ryggsekk på vei hjem da vi alle måtte kle av oss minst ett lag med klær!
Omtrent som spikketuren i fjor.

I år derimot fikk de lov å bruke kniv, og det var stas. 
En stund!
Tålmodigheten holdt ikke til en hel pil og bue, der måtte far og mor trø til.
Ei heller holdt tålmodigheten til å delta på pil og bue - konkurranse.
Kanskje like greit, da buens tålmodighet etter kort tid bokstavelig knakk!


Da var det godt at far hadde med en fiskestang i ryggsekken til avkobling, så gutta boys tok noen kast med den.
Kjekt at min morfars gamle fiskestang fortsatt er i bruk!


Avkobling er det også å ligge på magen og se på alt det rare i vannet.


Det ble ingen fisk, men det var fyr på grillen og vi hadde god grillmat i sekken!

Og dermed ble dette den TellTur-turen jeg har gått flest ganger.